Henrik Ibsens skrifter

Det var i 1849, etter at Catilina var ferdig som manuskript, at Ibsen vendte seg mot norsk historie. Han hadde først valgt Olav Tryggvason som sitt emne, en person også Oehlenschläger tidlig hadde brukt i sin diktning. I et brev til vennen Ole Schulerud i Kristiania 15. oktober forteller Ibsen at han har nesten hele første akt ferdig, og på tross av skuffelsene i strevet med å få Catilina oppført er han nå ved godt mot. I det neste bevarte brevet til den hjelpsomme Schulerud, datert 5. januar 1850, kan han ikke melde om noen videre fremgang med stykket om Olav Tryggvason. Derimot nevner han nå for første gang et mindre skuespill som han tydeligvis har arbeidet med tidligere, og som vennen trolig har hatt kjennskap til: «det lille Eenactsstykke ‹Normannerne› er omarbeidet, eller rettere, skal omarbeides, hvilket jeg fortiden beskjæftiger mig med, og vil i sin nye Skikkelse fremtræde som Iklædning for en mere udvidet Idee, end den for hvilken det oprindelig var bestemt». Etter at Ibsen kom til Kristiania i begynnelsen av april 1850, ble enakteren omarbeidet; blant annet fikk den ny tittel, Kjæmpehøien : dramatisk Digtning i 1 Act. Skuespillet ble ferdig før sommeren, visstnok i pinsen, dvs. i tiden omkring 19. mai, da Ibsen hadde fri fra Heltbergs skole (HFL 3, 7).